Nå syr jeg

Nå syr jeg 

De ulike hobbyene mine gjør jeg i perioder. Etter mange år med strikke pinnen og bare enkle reparasjoner av klær på symaskin, og da har det vært et ork å ta den frem, har gjerne samlet litt før den har blitt plukket frem.

Denne gangen når strikke pinnen ble lagt på hylla for en stund så var det ikke et valg, men armene som kranglet og senebetennelse som jeg sliter med fra og til. Det var egentlig litt godt å få lagt dem på hylle fordi det har blitt liten tid til annet enn strikking. Det har blitt noen bestillinger de siste årene og liten tid til å strikke til meg. Til slutt så ble det ikke kos lenger, det var så mange bestillinger fra andre og det ble et stress for å få alt ferdig til fast tid. Hadde noen bestillinger som jeg måtte si at beklager, men armene mine vil ikke jobbe med strikke pinnene nå så jeg kan ikke gjøre de bestillingene. Fikk jo selvfølgelig dårlig samvittighet for at jeg måtte si nei. 

Jeg prøvde meg på broderi, men øynene mine er litt syke så dem jobber ikke som dem skal så det var bare å parkere det også. Så det var da symaskin ble min venn igjen. Hadde den i stua på spisebordet og det ble mye rot og flytting når vi var flere som skulle spise.

Det var da ideen min kom frem jeg har jo et stort soverom som står uten å bli brukt til annet enn gjesterom. Der står et stort kontor bord med egen skuffe seksjon. Så da var det bare å rigge seg til der og rydde litt, som å få unna alt som sto der og egentlig ikke ble brukt. Så det er blitt min sy hule og der holder jeg ennå på med omorganisering for å få det helt perfekt til mitt bruk. 

Nå er det bare å få byttet på noen kurv stativer rundt om i leiligheten for å få den lille som jeg kan legge under bordet,skuffe seksjon får duge som natt bord og der er mine mønster og strikkepinner samt noen deilige oppskrifter på kaker. Så har jeg alt stoff i skapet, men skal flytte det og ha plass til mine ferdige produkter der. Opp på det her kurv stativet vil jeg også kunne ha ei stor plate som jeg kan bruke til å skjære til stoffet ,og når jeg trekker stativet frem så har jeg ett enda større sy bord. 

Så når jeg går inn i hula min så settes radioen på en kanal med musikk og jeg bar sitter og syr, klipper og planlegger. En liten kaffe kopp er også med, der kan jeg sitte å jobbe i mange timer og barer kjenne på den herlige følelsen av å skape noe. Selvfølgelig så går tankene rundt og man kan bare sitte der å filosofere, så godt folk når jeg ikke svarer så sitter jeg der, fordi telefon tar jeg ikke med dit. Der er det frisone og vil bare slappe av  fra alt som er på utsiden. Filosofere og planlegger neste prosjekt og bare være i meg selv.

Det med sying er jo blitt så utrolig mye enklere med alle de hjelpe midlene man får tak i i dag,som f.eks. kantebånds apparat som man får kjøpt for å sette på symaskin, det hadde jeg ikke hørt om da jeg selv satt og sydde klær til mine egne unger. Og ikke minst alt det herlige stoffet man får i dag med masse herlige farger og trykk. Jersey som jeg har sydd lite av tidligere er jo rene poppis for tiden. Jeg har stort sett sydd av faset stoffer og litt kollege stoff.

I sommer så var jeg hos ei venninne og hun har også begynt å leke seg med symaskin og syr litt. Hun hadde noe herlig strippet stoff i blått og hvit som er blanding av bomull og lin. Det stoffet skulle vi sy kort bukser av til oss selv. Joda vi begynte å klippe etter et mønster som hun hadde. Det mønstret hun hadde var til ei bukse for gravide, men vi tenkte at det gjorde ingen ting fordi vi har begge mager og om det ble formye så var det enkelte å rette opp etter på. Så klipte vi med ekstra søm monn. Når vi da hadde sydd den sammen så var det for liten til henne og passet meg, med litt endring i hofte lengden. Så neste skulle vi nå ikke klippe for lite, jeg la til litt til og fant ut at det skulle rekke, etter mål. Så begynner min venninne også å tenke og mener vi må legge til litt ekstra. Som tenkt så gjort. Kastet over alle sømmene og sydde i hop. Det kan sies at klokken var gått i fra oss så det var bare vi som var våken. Det synet når hun prøvde buksen er uforglemmelig. Jeg overdriv ikke når jeg sier at alle sømmene kunne syes inn ca 15 cm, ja vi flirte. Vi flirte bare vi snakket om dette, jeg kan love det var et syn. Så da når alt var sydd inn og ordnet så var det å sy snitt. Hun har en sprett rompe så vi måtte ha snitt, på min bukse var det ingen snitt bare en liten rynke på ca 0,5 cm siden jeg mangler det som heter rompe. Buksen som jeg sydde da er herlig å ha på og det var noen som kommeterte den buksen og de fine fargene. Selv flirte vi bare om at det var Dalton brødrene som kom. 

Så nå er det ofte at jeg bare går inn der og setter meg for å se og kople ut alt som er på utsiden. Klipper og syr og kombinere ulike stoffer og lurer på hva det blir til slutt. 

Tenk å kunne ha et så privilligert liv at man kan gjør sånne ting og bare la verden være på ut siden uten å ofre det en tanke, og vite det at de som betyr noe har det godt og klarer seg selv. Så jeg har kun meg selv å tenke på. Så filosofien brukes ofte og ideene bare vokser.

 

                                         

 

Minne gaver

På en av mine småturer i sommer så bar det inn på et brukt salg. Det var samlet masse og nå sier jeg masse. Det var fult over alt og følte du ikke fikk sett alt som du ville. Ei venninne av meg var med og hun hadde vært der før, men hun også såg nye ting der, det kom inn noe mens vi var der også.
Det var ei hylle husker ikke om det var flere. Ble liksom bare bergtatt og sto å såg på ei kanne og lurte på hvor har jeg sett den før. Gikk videre og såg meg rundt, men gikk tilbake også så jeg at jeg må bare ha den. Går den sund på flyet hjem så gjør den den. Og da er det vel ikke mening at jeg ska den. Min venninne var skjønt enig. Kanne ble med meg og var hel når jeg kom hjem. Det merkelig er at den sto noen dager på sy rommet og jeg viste ikke hvor jeg skulle sette den. Så en dag bare ble den med meg inn i stua og rett på benken som jeg har alt mitt håndarbeid liggende. Der står den og føler at den skal stå der. Passer liksom helt inn der.
På det her brukt markedet fant jeg også en band vev som man kan veve mønster med. Så nu gleder jeg meg til ei annen venninne kommer og skal lære meg å tre den.
Den kannen hører til i fra min barndom. Er ikke helt sikker på hvor, men det er ikke fra Arnøy.
Nå kom jeg også på at jeg har et sølvfat som mi tippoldemor har hatt og det samme ei lupe som hun brukte når hun skulle brodere på hennes gamle dager. Har også fått en side av en duk som hun har brodert og gitt til min oldemor. Den er så slitt og tynn i bomullsstoffet så jeg våger ikke å gjøre noe med den. Det er litt rart å tenke at jeg har fått dette som minner etter dem.
Så til daglig bærer jeg 2 ringer i gull.
1  har vært min mormor sin og den andre min gammel onkel sin ( mormors yngste bror). Det er ofte jeg tenker på dem og kjenner at dem ser nok at jeg bruker dem og er stolt av det.

Hverdags lykke

 

 

 

 

 

Hverdags lykke

Tenk dere å kunne gå rundt i lykke rus i flere dager, det er bare ubeskrivelig. Jeg kan smile til verden og den smiler tilbake, deler ut klemmer og hyggelig ord rundt meg. Endelig så kan jeg kjenne på den herlige følelsen.

Har begynt på psykomotorisk fysioterapi og fått hjelp til å sette alle mine diagonoser i sammenheng med mine plager og utfordringer, det begynner å bli noen kroniske sykdommer, men jeg lever og kan kjenne meg virkelig lykkelig. Har fått satt mitt eget liv i perspektiv og forstår at jeg er ikke der jeg var for noen år siden, men jeg er her og nå. Kanskje engang i fremtiden vil jeg klare å gå i fjellet igjen og kjøre bil kanskje også brodere og  lese det som står med små skrift.

Jeg har tak over hode, mat på bordet og lys i pære samt TV kanaler og internett, har mennesker som bryr seg om meg og som også er glad i meg.

Da jeg kom hjem etter å ha vært borte noen dager, så var det fikset og ordnet i leiligheten min, nye lys var innlagt og posten sortert samt alle blomstene mine hadde fått både vann og gjødsel. Har noen fantastiske husverter og føler at jeg blir tatt vare på og får hjelp bare jeg vinker. De er alltid på tilbuds siden og kommer med både ferske kaker, brød, boller og fisk når dem har vært å fisket. Så nå er det bær tid snart så da kommer dem også med  bær både blåbær og tyttebær og selvfølgelig så er det også multebær når de kommer hjem etter multeturen.  Så er det noen kilo til jul. 

Jeg kan holde på med hobbyene mine og virkelig kose meg med dem,strikker når armene vil. Så er det dager da dem streiker så kan det kanskje gå å hekle eller så har jeg symaskin og stoff som jeg kan kose meg med. Og siden det har vært en periode der arm og håndledd ikke har vært samarbeids villig så har jeg gitt beskjed om at jeg ikke tar på meg noe strikke oppdrag, når armene fungere så skal jeg bruke det på meg selv og mine som trenger litt ull klær. Det ble noen som ble litt skuffet fordi jeg ikke ville strikke på bestilling, men det får så være. Jeg vil ha det så bra som jeg har det nå og kjenne den brusende glede og lykke over livet

Og ut fra det så kan jeg se hvor godt jeg har og skulle ønske alle kunne ha det slik, og føle på den lykken.

Ha en fin fin dag alle og fortsatt fin sommer 

 

Bildet hentet fra pixabay.com 

Hva sier du

                           

 

 

Hva sier du

Hva er det man prøver å fortelle når man slenger masse dumme ting rundt seg. Ja det er dumt å si sånne ting som at jeg skal ta livet mitt, jeg vil ikke leve, du bryr deg ikke, du er idiot, du er "trollat".

Og når jeg ikke orker å svare på slike henvendelser så blir det sinne som viser seg og mer dumme ting som sies, som at jeg ikke forstår, at jeg ikke treng å komme når dem er død, ikke treng å gråte da heller.

Nei vet dere hva det har jeg ikke tenkt å svare på engang. Etter å ha opplevd det så mange gang og ingen ting har skjedd så er det bare tomme trusler. Og det er noe som jeg ikke har tenkt å bry meg med.

Det som kom nå sist var ei som sendte melding til meg om at hun skulle ta livet sitt, kjente at jeg stoppet opp et øyeblikk og ble kald innvendig.

Jeg orket ikke bry meg om det, vedkommende hadde sagt det før at hun ikke ville leve, så jeg bare bestemte meg for at jeg kan ikke gjøre noe med det og nå skal jeg bare kose meg.

Det skal sies at jeg har vært syk hele vinteren og kjempet mot et system som består av venteliste overalt innen sykehus. Det har vært dager som jeg ikke har klart å komme meg til postkassen for å hente posten min inn, søpla har jeg også hatt hjelp til å bære ut. Innkjøp av mat varer har jeg gjort de dagene som jeg har fått skyss og det har kun vært det mest nødvendige. 

Så hele vinteren har jeg hatt ett ønske om å klare å komme meg så pass at jeg kunne være med på en festival som forgår bare 200 meter unna meg. Og denne festivalen var det jeg skulle på da vedkommende sendte melding til meg. Jeg hadde også sagt at hun måtte gjerne være med og jeg ringte og ba henne om det.

Så det er da man bare lurer på hvorfor noen mennesker bare må gjøre slikt, er fordi de vil ha sympati vil være et midt punkt eller bli sett. Ja dakan jeg være både "trollat",  idiot og mere. Jeg orker ikke slike meldinger eller at det er noen som sier det til meg. 

Om det blir gjort for å få hjelp så får man faktisk be om hjelp i helse vesenet, og er det for oppmerksomhet så gjør det på en annen måte. Det skal sies at vedkommende har jeg snakket med mange ganger etter på og når jeg tar dette opp så bytter hun samtale evne straks. Hun både lever og har det helt fint som hun selv sier. 

Så hvorfor skal jeg få så mange slike trusler, jeg syns ikke livet har vært helt rettferdig med meg, men har tenkt at det er vel noe jeg skal lære av dette. Har ikke lært av de som tidligere har sagt slikt til meg, men håper at jeg nå har lært fordi hun som sendte denne meldingen hun har fått beskjed om at viss hun gjør det igjen så ringer jeg politiet og det er ramme alvor. Jeg kan ikke gjøre noe om det er noen som ønsker å avslutte livet sitt.

Så vil jeg bare si til dere som har sagt slikt til meg dere skal ikke være redd jeg kommer ikke til deres gravsted og gråter og ikke sender jeg blomster heller.

Det var dagens utblåsning

 

Ha en fin sommer alle sammen, jeg skal nyte den fult ut når det kommer.

 

 

19,05,17

Aktør eller brikke

Er du aktør eller brikke i eget liv, lever du livet for andre eller for deg selv. De handlingene som du gjør er de til dit eget beste eller gjør du det for å tilfreds stille noen andre.

Det er et spørsmål mange bør stille seg selv og tenke over det. Det er ingen enkle svar på det, for noen gang så må vi faktisk være en brikke og lev for andre. 

Det er et vanskelig tema, men viktig for å få en selvforståelse av seg selv som eget handlende individ. Dette speiler våre handlinger i ulike situasjoner. Det er gjort endel forskning på dette og mange ulike konklusjoner, der det vanskeligste temaet dukker opp nemlig lydighet. For lydighet må vi vise overfor den Norske lov og øvrigheten som er satt i system for å styre et samfunn og da er vi en brikke som styres til de ulike organisasjonene som vi skal være med i for å sikre et liv i velstand og behag.  Tar vi så styring og prøver å gjøre motstand så er det ofte stopp et eller annet sted på veien som vi prøver å forsere. Det er jo da snakk om de tertiære systemene som stopper oss og da som f.eks. Norges lover, veiskilt osv. Dette kan vi ikke gjøre noe med, men leve etter de lovene og øvrigheten som er satt til å styre samfunnet vårt.

Det som er det store spørsmålet er jo hvem du vil leve for? deg selv eller for andre. Vi lever bare engang og det er vårt eget liv, plukk opp de gode menneskene de som gjør deg glad og tilfører deg noe uten at det koster for mye. Du skal velge det som kjennes rett og de som aksepterer deg for den du er og ikke for det som de andre er. 

Du bør kjenne deg selv å få en selvforståelse av hvem du er som menneske. Ser ofte mennesker som er som nikke dukker i sitt liv og blir værende der som ei nikke dukke. For at det enkelte individ skal kunne slutte å være en brikke, men aktør i sitt eget liv så må man ransake seg selv og miljøet rundt ens liv. Det er å erkjenne hvor man står og være det bevist og tenke over egne handlinger er dette for meg selv eller er det for å blid gjøre noen annen. Kanskje det går så langt at de som ser deg som menneske har man mistet for alltid og kan ikke rettes opp. De som virkelig er glad i deg er blitt borte mens du prøvde å leve som noen andre vil at du skal leve. Slike mennesker er ofte de som jeg skrev om i forrige innlegg. 

Med andre ord så for at via skal kunne være en aktør i eget liv så må vi finne oss selv og ta ansvar for vår ego. 

 

 

Den som kjenner seg selv, 

kjenner andre.

For hjerte kan sammenlignes med hjerte.

"kinesisk ordtak"

 



 

21.05.2017

Søndag 

Sitter å prøve og få åpnet ei skuffe fra jeg var barn, trur jeg. Det er veldig merkelig blir på en måte jaget eller rømmer jeg. Vet ikke kjenne bare redsel og angst, det er vanskelig å få puste når jeg prøver å meditere over dette. Det virker som jeg er med noen på en tur eller noe slikt, ser bare en svær stor gran, furu eller annen nåle skog. Hører tilrop etter meg, men klare ikke helt å tyde hva som blir ropt. Blir så søkk fortvilt over å ikke kunne vite hva det er. Og om det er sånn at jeg har gjort noe galt så hvorfor rømmer jeg?,er jeg blitt skremt av noe? hvem er det som roper bak meg? Klare å høre noe av det som ropes, og det gjør meg enda mer fortvilt, kjenner stemmen.  Det som jeg kan huske er at jeg går ut av en bil også er det bare en svart vegg, før jeg bare begynner å spring inn i skogen. 

Ja ja får bare la det være det dukket opp andre tanker her hos meg forstår at det er ikke alt som skal komme frem straks så må nok bare jobbes litt til.

Det jeg begynte å tenke var hvorfor vi kaller noen mennesker for psykopat?  Det er jo egentlig et skjellsord for å snakke ned et menneske som vi ikke liker. Vi gjør det gjerne om noen som har gjort noe dumt, noen som vi har litt vanskelig for å samarbeide med

Så hva/hvem er en psykopat, har hørt og lest at man skal ikke bruke ordet psykopat for vi vet ikke det er en med som er psykopat. Det er en spesiell psykisk lidelse, jeg har den oppfatning av at det er en lidelse der et menneske er både en sjarmør og "trollat", (kom ikke på en godt ord) "bøddel". Det er en personlighets forstyrrelse altså en psykisk lidelse og det er jo ingen som sier at dem er det, og heller ingen som går å får hjelp for sin lidelse. Vi vet jo egentlig ikke hvem de er, annet enn de som har vært utsatt for dem med en slik lidelse. Det er jo oftest de som går til psykolog for å få hjelp til å styrke seg selv og få tilbake sin egen identitet og verdighet.

Et menneske med en slik lidelse ser vi ofte som en stor sjarmør og synes godt i terrenget. De trekkene som oftest går igjen i en psykopat er at vedkommende er lune full, hissig og ubehersket, han setter deg i forlegenhet, han glemmer ikke at du har vært uforskammet mot han,(selv om du har bedt om unnskyldning) du blir aldri tilgitt for noe. Han får deg alltid til å føle deg skyldig selvom du ikke er det. han kan litt om mange ulike emner og kontaktsøkende, han får lett kontakt og er vennlig da. Frem til du har gitt han din tillit for så å eie deg. Det er veldig stor sannsynlighet for at du aldri blir kvitt han. Det er et menneske som er dominant og kontrollerende, klar han ikke det med ord og vennlighet så gjør han det som må til som psykisk vold også vold. Psykopaten vet når han har kontroll og vær sikker på at du er den som er syndebukk uansett om du ikke har vært i befatning med saken så er det din feil. Bare fordi du er til og han husker hva du gjorde eller sa så derfor er det din skyld. 

Man kan ikke stole på vedkommendes dømmekraft og du finner ikke en psykopat som er øm og kan vise empati, viser ingen respekt for deg eller noen verken av myndighet eller noe annet. Avtaler du en tid med vedkommende så vær sikker på at den tiden er ikke din, men psykopaten som bestemmer så vedkommende kommer når han føler det er på sin plass å komme. Og når vedkommende kommer så skal alle se han og vite at han er der, når han gjør sin entre så eier han både rommet og alt som er der. Du kan ikke diskutere med en psykopat uten at du er enig med han, han er flink med ord og får deg med uansett hvor galt det er. Han er manipulerende  og selvsikker, får han ikke det som han vil er det ofte at han tyr til psykisk vold og kan gå til verbal vold om det er til det beste for seg selv. 



 

 

 

Konfliktrådet

 konfliktråd.

 

Hva er så et konflikt råd er en statlig tjeneste som gir gratis mekling ved tvister/konflikter både i straffe saker og mellom private. Hensikten er å komme til enighet igjennom dialog  for å gjøre opp for lovbrudd eller enighet i mellommenneskelig relasjoner

( utdrag fra wikipedia.org/wiki/konfliktråd

Jeg valgte konflikt rådet frem for å gå rettens gang. Og det er noe som jeg angrer på.

Det var et skremmende møte med konflikt rådet, og vil fraråde andre til å gjøre det.

Det føltes veldig flott når det første møtet var gjort og neste telefon samtale var også helt flott.

Så når det kom til møte med den som jeg skulle treffe og prøve å komme til enighet med, ble det en katastrofe. Og kan ikke si noe annet enn at den som var som observatør der, så noe som ikke var greit og tok lærdom av det. Gjorde hun ikke det så er det ille. Det var en total overkjøring og det som heter respekt var fra værende og der hvor motparten gjorde seg selv til offer og fikk gjøre det uten at det var noen som sa noe.

Jeg ble avbrutt flere gang av både saksbehandler og motpart, der hvor jeg ikke fikk snakket til punktum. Og var det sånn at jeg prøvde å avbryte så ble jeg stoppet. Min motpart sykelig gjorde seg og det var slik at man skulle synes synd på vedkommende. Det skal sies at vedkommende kom også  for seint og da satt jeg og ventet og min tid ble overhodet heller ikke respektert.  Etter en halv time vurderte jeg og gå, men ble bedt om å gi vedkommende noen min til. Håpet på en løsning der det man kunne leve og innse at vi har forskjellige oppfatning av ting og at man passer seg vel nøye for hvem man skader med sine uttalelser. Det mellommenneskelig relasjoner var det ikke snakk om og tap av normale relasjoner mellom mennesker i den primære relasjons sirkelen.

Så når da mekler spør meg et spørsmål som jeg ikke vil svare på så, så spør hun meg 3 ganger hvor hun for hver gang hever stemmen litt høyere, spørsmålet var om jeg var redd for vedkommende, ja jeg er det. Har fått hjelp og ser at det er ikke noe mer som kan skje enn at vedkommende går løs på meg verbalt eller nonverbalt. Og da er jeg sikker på at det er noen flere som er til stede og det er siste gang.

For at jeg bare skulle få komme meg ut derfra etter vel 2 timer med klaging over både hvordan jeg oppfører meg og hvor stygg og trollet jeg var og har vært.  Så lot jeg alt være og bare skrev under for å slippe bort derfra. I dag så tenker jeg på det av og til, og lurer på hva som kunne ha skjedd om jeg hadde valgt noe annet.

Og da sitter jeg og lurer på om der var meklere til stede, om det var det så har de begått stor feil og ingen ting er endret til det bedre. Så til dere som tenker i de baner tenk dere om og vær klar på hva du skal ha utav denne meklingen. Vil anbefale at du har med deg en som du stoler på og evt. kan hjelpe deg om du blir overkjørt. De mente at det var ikke nødvendig at jeg hadde med meg noen, i etter tid så forstår jeg ikke hva det var som skjedde. 

I et konflikt råd så bør mekleren ha så mye innsikt i konflikt håndtering at dem forstår hva konflikten dreier seg om. For å kunne forstå og løse en konflikt så bør de kunne tenke på hvilke konsekvenser det vil få. Som er det en primær gruppe, sekundær-, eller tertiær gruppe og det som også er viktig er hvilket sosialt system dette ligger under. Ut fra dette så kan man begynne å snakke sammen så man faktisk er klar over konsekvensene i en evt. avtale som blir inngått.  

 

 

 

 



 

 

 

 

02.05.2017

 

 







Nå er det lenge siden jeg har fått publisert noe her, men livet gjør nå moe krumspring også blir det ikke tid og overskudd til å få gjort alt .Det har vært noen tøffe dager der det har vært mye å fordøye med både lege besøk og NAV møte. Det var vel det som tok mest av meg. Har fått ny saksbehandler så det var å begynne på ved start og tappet meg helt selv om alle papirene mine ligger der og saksbehandleren hadde lest dem så måtte alt gjentas. Legen min ringte og var oppgitt han også og forsto svært lite av arbeidsmetoden til NAV. Det er vel en organisasjon man ikke skal forstå. Meg personlig har dem klart å lure så jeg har tapt kr 19.000 fordi dem unnlot og opplyse meg om at det er ulike søknadsskjemaer. Den ene var søknad om busskort, der fikk jeg det siste året jeg gikk på skole, men ikke de 2 første. Så hadde jeg praksis plass og kjørte mellom jobb og bo plass samt dekt bo plassen ut over det som skolen dekte. Siden vi var borte 6 mnd så blir det noen mil når jeg hadde 74 km en vei å kjøre. men men det er tapt fordi jeg oppdaget det for seint. Og noen hjelp og veiledning det var det ikke håp om å få. Sykdomm gjorde også slik at det var ikke overskudd og energi til å klare å snakke med dem eller noe annet. Det er også slik at jeg hadde ikke mulighet til å ta noen møte med mitt NAV kontor fordi jeg var 400 km unna og det var ikke sånn at man bare kunne sette seg i bilen og kjøre i ett møte for å spørre dem om hva, hvor og hvordan. Da perioden var over så var det forsent fordi fristene var gått ut. 

Så nå er det time for å spørre om alt.

Nye diagnoser dukket også opp så det er bare å svelge og forholde seg til dem, og ta hverdag som det kommer.

 

Jeg lever og har det godt som det er, det jeg ikke har har jeg ikke, men kjærlighet og glede det har jeg. Og jeg kan våkne og se på livet og håpe på en god dag. 

 

 

 

 



 

 

 

 

 

23.04.2017

 

           

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mine tanker 

I år så startet påsken med terror handlinger og det fortsatte, de aller fleste ventet flere slike handlinger som også kom.

Hva er det som skjer rundt om i verden kan vi ikke være snille med hverandre så må vi da kunne la være å ødelegge alle andre mennesker. Er det bare for makt at man gjør slikt. Hva er det man oppnår, jo det er frykt og redsel for å bevege seg utom sitt eget. Det som da skjer er at det er noen mennesker som sitter der ute og styrer oss andre med sine trusler og terror.  

Det er det som skjer uten for vår svære og det er lite vi kan gjøre med dette som enkelt mennesker, men vi kan gå samlet og bekjempe dette. Før det så må vi kanskje gå i oss selv og se hvordan vi lever. Har vært helt snill med våre medmennesker. Hva tenker vi og hva ønsker vi om våre naboer, damen/mannen i gata som kanskje ikke er lik oss selv. 

 Vi har ikke prøvde deres sko og heller ikke prøvd deres ryggsekk. Selv om vi tror at vi vet alt så gjør vi ikke det, det er svært lite som vites.

Vi vet heller ikke hvordan et menneske reagere på ulike ting som skjer i ens liv. Joda det kan være at du har vært i samme situasjon som hun/han der. Spørsmålet er da hvor mange gang har det skjedd med deg og hvor mange gang har det skjedd med vedkommende. Og ikke minst så kommer det helt ann på hvilke erfaringer man gjør med de ulike hendelsene. Som mennesker så er vi ikke like og selv om vi har levd i samme habitat, så er vi forskjellige individ som ser og forstår på forskjellige måter det som skjer. Når vi ser ett annet menneske slite, går vi til han/ hun og spør om dem treng hjelp eller trekke vi på skuldrene og sier: til pass til deg, du har sikkert fortjent osv. Når vi møter mennesker på gaten som ser litt betuttet ut, hva gjør vi? vi ser dumt på dem og tenker ja ja.... Det er da vi skal smile og si hei eller våger vi å gå så langt å klappe vedkommende på skulderen. Det menneske tror jeg vil leve lenge på det smilet/klappe på skulderen. Våger vi å legge alle hemninger bort og bare være et med menneske. Smil når du ser noen på gaten, og tenk at du kan gjøre en forskjell. Når vi kan gjøre våre gode tanker om til handling så kan det være en mulighet for å dempe frykt og angst for alt vondt som kan skje.

 

 





 



 

 

påsken er over

 

 

 

 



 

Påsken er over 



 

Heia alle sammen

Påsken over og alle påske kyllinger pakkes bort samt dukker og egg.

Håper alle dere har hatt en nydelig påske der det har vært tid til å nyte livet også litt refleksjon over livet.

Min refleksjon over livet kommer en annen dag.

Jeg har hatt en fantastisk påske og dagen i går skulle brukes til så enormt mye mer enn den ble brukt. Hadde trivelig besøk og telefon samtaler så der var den dagen, så får vi prøve å ta igjen.

Fikk hjelp til å nøste trådene til 2 ulike viktige møter som jeg skal i. Det var godt å bare prate, mens andre noterte og konkluderte. Så da er det bare å fatte mot og komme seg igjennom disse 2 møtene.

Har nok egentlig bare latt dagene suse og jeg med dem.

Det var helt herlig å bare nyte den siste del av påsken med gode venner.

Så i dag har jeg vært på knappe jakt, var først på den butikken som ligger nærmest, men fant ikke der noen. Så ei venninne kjørte meg til neste og der hadde dem noen som kunne passe, men ble for stor. Det er knapper som jeg skal bruke til barne bunader som jeg holder på å strikke. Så det var tilbake og kjøpe de knappene som dem hadde, får bytte knapper også på skjortene for at de skal være like. Det er alltid så trivelig å gå inn i den butikken der blir du møtt som en gjest og så hjelpsom og service innstilt mot alle. 

Det er nok min sukkertøy butikk.

Kos dere alle og nyt dagen, så skal jeg prøve å ta en refleksjon over livet en annen dag.

 

 

Påske

Påske

Huff nå er påsken over snart og alt som jeg hadde planlagt å gjøre har jeg ikke hatt tid til. Så nå må hele kvelden i kveld og morgen dagen brukes til lesing og strikking,skulle jo også prøve å lære meg å sy med den symaskinen som jeg har lånt. Ja ja den kan bli en travel kveld og 2. påskedag.

Påsken har blitt brukt til samvær med mange kjente og kjære, middags selskaper og noen små spaser turer ute for å nyte det flotte påske været vi har hatt. Er overrasket over at jeg har klart å komme meg ut å gå en liten tur hverdag, det har kjentes godt for sjel og sinn.

I dag har jeg laget middag, det er blitt en tradisjon at jeg lager middag 1.påskedag. Så det var hel stekt lamme lår med kokte mandel poteter, gulrot, blomkål, brokkoli og rosenkål. Så laget jeg vanlig brub saus og bearnaise saus, det er ikke ofte jeg lager det. Det er litt uten om det som jeg bruker å lage. Har oftest laget fløtepoteter

Så satt jeg og hørte på radioen at dem laget bearnaisesaus til lammelåret. Da tenkte jeg at det måtte prøves. Og jeg som ikke har laget hjemmelaget bearnaise saus på mange år, faktisk ikke siden jeg  jobbet som kok, og engang etter da. Det begynner å bli noen år siden. Så middags gjestene fikk beskjed om at det var middag ca 16.30 om jeg ikke plagdes med sausen, for om jeg plagdes så kunne det bli forsinket og middag ferdig kl 17.00. Startet med å sette låret i ovn før jeg startet på sausen. Selvfølgelig så hadde ikke de 3 butikkene jeg var innom på lørdag estragon, så det fikk bli en annen krydder blanding. Den ble bestående av persille, løk, rosmarin og rosepepper. Så var det å starte med piskingen og det gikk helt supert, kan ikke huske å ha laget bearnaise saus så hurtig før. Gjorde den nesten ferdig siden jag hadde bestemt meg for å ha kraft også oppi den for å få den lamme smaken her også. Så hadde litt smør igjen som jeg hadde kraft oppi som jeg da skulle pisket i rett før jeg serverte  middagen. Må skryte av meg selv og si at jeg er flink og dette kan jeg, den ble helt perfekt.

Det var jo dessert også, tenkte litt på hva jeg skulle lage, men kom på så enkelt som vanilje is med frukt og selvfølgelig litt hjemme laget sauser.

Det er min spesialitet å lage ulike dessert sauser, så mange herlige smaker som man kan lage. I dag måtte jeg lage sjokolade saus siden jeg var fri for sjokolade topping, som jeg hadde oversett, så da måtte sjokoladen brukes til det Hadde tenkt å lage en Cointreau saus med sjokolade, men det ble ikke det, så det fikk bli krem med Cointreau som også smakte. Så ble det da Kahlua saus, der lager jeg en tynn gjevnig først og heller Kahlua i og koker opp. Noen av gjesten spurte etter oppskrift på den, men jeg har jo ikke noe annet enn i mitt hode. Så det var å skrive ned det som jeg hadde brukt. 

 

 

                                                                 
 Ha en fortsatt fin påske 
 

13.04.2017



Tenk å kunne kjenne seg så lykkelig og tilfreds at man bobler innvendig, glede, kjærlighet og tilfredshet.

Hva mer kan livet gi deg? 

Føler at livet ikke kan gi meg mer, har alt og ikke minst å kunne smile og være glad kunne si hei til de du møter og se at det kan bringe et lite smil frem. 

I dag har det vært en helt fantastisk dag. Sol fra nesten skyfri himmel en liten gå tur med lite trafikk og man kunne høre fuglene kvitre, ikke minst kjenne det at sola varmer litt selv om det er kuldegrader i lufta.

Kroppen krangler, men har bestemt meg for at det skal ikke påvirke mine gode dager, så får jeg heller ta de dårlige dagene som jeg vet kommer.

Dagen i dag har jeg bare kjent på den gode følelsen. Har innsett at jeg må bare glede meg over det som jeg kan klare å gjøre og ikke drømme om det jag har gjort og som jeg egentlig vil gjøre.

Det er skjærtorsdag i dag og påske, den har startet på en helt fantastisk måte, har også fått grill pølse, selv om det var i en grill hytten så kan jeg glede meg over det.

Egentlig har man nok villet vært andre steder og kunnet feire påske så er det nå sånn at jeg har ikke noe hytte eller annet å dra til. Kanskje engang i fremtiden.

Det jeg vil gjøre er å ta skiene på meg og gå en lang tur, sånn som man virkelig tar seg helt ut, sånne turer som varer en dag. Komme hjem og kjenne at man har brukt kroppen og er sånn god sliten. Det gir så enormt mye energi.

Nå er jeg ikke der og kanskje en gang langt frem i fremtiden kan jeg gjøre det igjen.

Jeg er her og nå å sånn er det. 

Imorgen skal jeg også bare gå en tur for å se og kjenne på solen (om det blir sol) og høre vår lydene, klare jeg ikke det så kan jeg bare sitte ute her hos meg selv.

 

                                                   

 

 

Skulle legge denne ut i går kveld, men det bli vist glemt, ha en fin fin kjærlighets full dag alle sammen. sol fra sky fri himmel her.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

Skuff nr 3

skuff nr 3

Det her blir vanskelig å få til. Har bestemt meg for å prøve for å se hvordan det blir.

Jeg er blitt misbrukt av 2 gutter på min hjem plass, de er endel år elder enn jeg er. Prøvde å unngå dem på alle mulige måter, men det virket som dem fikk hjelp av andre til å finne og bruke meg.

Dette startet når jeg var ca 13 år, er litt usikker, men det pågikk over år. De penetrerte meg aldri, men jeg måtte ta på dem til de fikk utløsning. Prøvde å fortelle dette på min måte til voksne, men det var for døve ører.

Selv når det ble lagt porno blar i postkassen så ble jeg bare kalt for hore siden jeg fikk de verst tenkelig porno blar i postkassen.

Min angst og redsel vokste da, dette for at jeg måtte rekke postkassen før noen andre gjorde det.

Sa også til de voksne at om disse skulle ringe til meg og spørre om jeg var hjemme så måtte si nei, og om de ville prate meg med så var jeg heller ikke hjemme og ville ikke treffe dem.

Støtten jeg fikk da var latter og jeg følte hånet og min verdi som menneske sank for hver gang jeg ba om hjelp til å holde dem unna meg. Så min flukt ble arbeid og bort så ofte som jeg kunne i helgene.

I dag så vet jeg at slike mennesker som må tving til seg seksuell nytelse egentlig er syke, og lite man kan gjøre med annet enn at de kan få sin straff.

Det hjelper nok ikke å gjøre noe med dette siden det er gått så mange år siden og de vil nok bare nekte for at det skjedde og jeg vil på nytt bli den hora som skal prøve å fortelle sannheten. Dette på gikk jevnt og trutt i 2-3 år, så ble det mindre og jeg ble eldre. Kanskje de mistet interessen for meg. Så når jeg da endelig var 18 år og kunne flykte for alvor så gjorde jeg det.

Bestemte meg da for at jeg ikke skulle se meg tilbake, det var for mange vonde minner.

 

De som skulle beskytte meg og hjelpe de var de som var verst. Kjenner enda i dag den gnagende uro som sprer seg i kroppen min. Har vanskelig for å vise tillit til mennesker og det er nok begrunnet i det at jeg er blitt avvist under hele min eksistens i det offentlige er jeg blitt gjort til synde bukk og og straffet.

(dette vil komme til i et sener innlegg)

 

Denne ble vanskelig å få gjort ordentlig, men jeg bare prøver å få den til. 

 

 

                                                                                   

 

1. April

1 April

I dag er jeg kommet så langt som halvveis til 100 altså min 50 årsdag.

Den feires her hjemme med gode venner og 2 av mine barn. Tenke seg det at man har levd et lengre liv enn man har igjen. Det er en merkelig tanke.

Jeg hadde planlagt å ha ei stor feiring på et lokale, men helsen min stopper meg fra å gjøre det. Siden det var så mange av mine nærmeste venner som lurte på om jeg ikke skulle feire så ble den en liten markering. Det har nok vært markering hverdag helt til i dag, utrolig hvor mange venner jeg har og som jeg faktisk kan ta kontakt og bare skravle og kose meg med.

Så i dag har jeg mulighet til å sette meg ned å få skreve noen ord her. 1 uke etter at jeg hadde dagen min. Denne skulle jeg poste på min bursdag, men det var ikke tid til en stund alene. Har fått så mange gaver og penger til ny symaskin jeg er overveldet og i sjokk når jeg leser alle som har gitt meg en hilsen på min dag. 

Så nå skal jeg ta meg tid til å se på symaskin 

Det er etter slike dager man begynner å tenke på livet, mitt har vært noen tøffe år i berg og dalbaner. Har endelig begynt å se at jeg klare helt utmerket å leve alene med mine barn og mange gode venner, de andre er blitt borte fordi du ikke vet hva dem egentlig vil med meg. Og vil ikke leve et liv der eksisterer på andre sine premisser, jeg har det godt i dag og kjenner at jeg kan gi av min kjærlighet til de rundt meg, har jo noen småttiser som jeg faktisk bare koser meg med. Det er livet å bare kunne være der for barnebarn.

Hadde ei venninne fra hjemplassen min som jeg faktisk våget å åpne meg for, så oppdaget jeg at hun sprang ærend for noen andre og da ble det stopp fra min side, mennesker som driver dobbelt spill trenger jeg ikke i livet mitt. Det er utrolig deilig å slippe alt den dramatikken som er der bak ryggen min. Og mennesker som bare gaper og skal og skal, de kan evner ikke å se seg selv uten i fra og se hva de driver med. Mulig det også kan være at de ikke våger å gå ut og se inn i seg selv og sitt liv. 

Nå er det påske og vi skal nyte våren og solen som stadig varmer mer og kjemper med snøen. 

Ha en strålende påske alle som en. 

 

Stikkene

Stikkene

Jeg vil mene og tro at de aller fleste har kjent disse små stikkene, de er vond og du kjenner dem lenge etter at dem er sagt.

De kom ofte og man blir like mye såret for hver gang de blir sagt. Når det er kommet mange nok, må man ut å se at det er andre som har noe annet å si. Så du kan få litt kjærlighet i hjertet igjen. Etter mange nok stikk så er selvtilliten din null, det er vanskelig å se deg selv som et likeverdig menneske.

Ofte så er det noen da andre som kan si noe positivt og mene det, etter mye positiv tilbake melding har man bygd seg så mye opp at man vil klare å høre noen stikk igjen og kan gå tilbake til den relasjon. Dette gjør også noe med et menneske, er det dette du lærer i ditt nærmiljø, så trur du som barn at det skal være sånn. Så når du begynner å kjenne at de stikkene gjør vondt så er det noen som slutter med dette. Det tar tid å lære seg nye måter å omgåes andre mennesker på. Og det som du har lært i barndommen vil sitte i ryggraden din og du vil til enhver tid være i konflikt med deg selv. Når slike kollisjoner skjer i et menneske er det ofte at det mennesker tar skader av det og får ikke fullverdig liv.  Det er noen mennesker som er strek psykisk og klare å bære det over ti, men for alltid være merket. Noen vil bygge en mur rundt seg og vise en side som ikke er sann, jeg vet at det er den siden jeg viser. Det er nesten så det står skrevet i pannen på at hun kan vi trå på. Dere skal vite at det er et skalke skjul. Jeg er veldig sårbar og tar til meg all dritt som slenges rundt meg. Heldigvis så har jeg kommet dit at jeg ser det er forskjell på mennesker og jeg må våge å konfrontere de som sårer meg. Oftest så går jeg bare og lar de menneskene være, det er noen som jeg ikke trenger å ha i livet mitt.

Så etter mange nok slike stikk og nedverdigelse så kommer man ikke tilbake, det da man ser at det er ikke verdt å bli behandlet på en slik nedverdigende måte gang på gang. De stikkene er ikke så ille når det kommer en, men når det blir mange og ofte så er det vondt. Det er ord som "skal du gå sånn der", " du er jo ikke klok", "det der klare du ikke", " jada, men eg ....", "du bryr deg ikke", " koffer gjorde du/sa du det", "kan du ikke gjøre sånn", "ta deg sammen", " sånn var det ikke da.....", osv.

Så er det alt det som kommer av sure oppgulp bak min rygg. Sånt som jeg ikke får høre,men av reaksjon når du møter noen som kan sende deg blikk og at det snakkes videre med siden mannen. Det er da det føles og ja det er vondt. Det er menneskelig reaksjon på slikt og det er at man tar det  ille opp fordi det sårer. Nå ser jeg det på en annen måte og syns egentlig synd på dem som har så lite spenning i livet sitt at det må snakk dritt om andre mennesker for å heve seg selv. Eller er det regel rett sjalusi ? Det er jo det som skjer, se på deg selv for hver gang du snakker nedsettende om et annet menneske, så vil du føle deg vel i det andre mennesket sin omgang med deg. Har du selv det helt bra etterpå?? det er kanskje det som blir litt vanskelig, kjenner du ingen ting og bare fortsetter så vil jeg tro du ikke tenker over hva du gjør, du bare gjør det som forventes av deg og fortsetter til du møter deg selv i døra.

Disse menneskene som er ute for å sære meg, har jeg problem med å finne straks og det er fordi jeg stoler på deg og tror ikke du kan gjøre sånt om meg. Tiden har lært meg mye og mange er det som jeg sier veldig mye til fordi jeg vet det kommer dit det skal, slarven den går fort. Så er det noen ting som jeg ikke vil skal komme dit og da sier jeg ingen ting og holder meg borte fra dem, og de er ikke noen som jeg invitere til meg.

 

 

                                                    

 

 

                                                             La kjærligheten få vokse 

 

Telefon

Telefon med en synsk

Har alltid hatt ei dame ilag med meg etter at jeg er blitt voksen. Den damen har fulgt meg og kommet i drømmer og advart meg for ting som kommer til å skje, både godt og vondt.  Det har alltid stemt med det hun har fortalt meg.

Så har jeg nå i de siste årene fått to til som ofte er hos meg og som jeg prater med. Den ene kom på trappen min her for noen uker siden og den skytsengelen har blitt veldig intens i det siste. Da hadde jeg besøk og vedkommende påsto at det kom noen, men jeg måtte bare benekte dette. Fordi jeg hørte hvem vedkommende var. Og det har blitt veldig intenst ei stund før det da har roet seg litt de to siste ukene.

Da det begynte å intensivere seg vant jeg en telefon samtale med en synsk. Dagen før hadde jeg kokt fisk og mens jeg holder på å skjære den fisken så er det en stemme som forteller meg at jeg slørver når jeg skal koke fisk. Da svarte jeg at det vet jeg, men vedkommende skulle ikke spise den i lag med meg så det gjorde ingenting. Det var da jeg skvatt fordi jeg kjente ei hånd på kinnet mitt.

Denne gevinsten kom som bestilt. 

Jeg ringte opp og var spent på hva vedkommende ville si.

Joda du vedkommende som har begynt å besøke meg høyt og tydelig kom til henne med beskjed. Det var helt utrolig og der i blant så slørvet jeg med fiske kokingen min. De andre som var ilag med meg stemte også, det var en helt merkelig opplevelse. Jeg har i ettertid fått mer informasjon fra de 3 som er i lag med meg og de viser meg vei og beskytter meg. Så det er endel ting som er blitt veldig klart for meg.

Og til deg (om du leser dette) som mener jeg bare kommer og blir borte igjen, ute av livet dit. Jeg er her, det er bare å ta en telefon og prat.

Det var til tider nok og jeg måtte få puste klarte og ikke å bli kvalt i det selskapet, men måtte ut å se andre mennesker og føle at jeg levde på mine premisser og ikke på andres. Jeg har alltid vært her, men det er vel sånn at det er blitt sagt veldig mye rart om meg og at jeg ikke bryr meg. Du skal også vite det at jeg har fått beskjed om at vill ikke ha noe med meg å gjøre. Jeg vet noe annet i dag, her er jeg <3

 

 

 

                                                             

 

 

Mange rare tanker

Mange rare tanker 

I dag er det tid til refleksjon over noen enkle ting. Det er godt å kunne sette seg ned å reflektere over livet og alle dets merkelige krum spring.

Etter ei knall tøff uke der hvor jeg har vært med som frivillig i Finnmarks løpet med mange vakter på sekretæriatet så er jeg utslitt i dag,  og da er det ikke overskudd til noe annet enn refleksjon, så vet jeg at fra i morgen så er jeg klar for litt gjøre mål. Skulle ikke være med som frivillig i år siden helsen min ikke er bra, men så ble jeg oppringt og da kunne jeg ikke si nei,de trengte hjelp og siden jeg har vært med før så kjente jeg til de ulike føringer og problem som kan oppstå under veis. Så som en av mine svakheter så har jeg vanskelig for å si nei når noen treng hjelp. Det er helt fantastisk å få sitte mitt i hjerte av dette løpet og følge med. Både hunder og kjører.

Kan etter de vaktene bare sitt igjen med masse gode inntrykk og herlige mennesker, også mennesker som du treffer igjen år etter år og mange gode vennskap skapes og opprett holdes.

På min vakt på fredags kvelden fikk jeg æren av å klokke inn vinneren av 1000 km klassen samt 2.plassen i samme løp. 3. og 4. plass var jeg også på målstreken. I år fikk jeg ikke sjekket chippen på hundene siden de kom så tett så måtte det gjøres uten om mål området. For 2 årsiden fikk jeg også tatt tiden inn på 500 km og da også chippet hundene.

Det er helt fantastisk å kunne følge kjørerne og deres hunder på alle de km så tett.Sitte å klokke dem inn på ulike sjekk punkt. og høre om de strabasene dem har hatt igjennom løypen med vær og vind.

Så i ettertid sitter jeg å tenker på at det er mennesker som er blitt kjent med meg på mine premisser og ikke ut fra hva andre måtte mene om meg. Og som ikke har en mening om meg og heller ikke hvem jeg er. Det er kanskje litt vanskelig og godta for de som har mange meniger om meg og som ikke kan la være å nevne mitt navn med negativ omtale, de menneskene må jo ha et lite problem med å ikke kunne styre den delen av livet mitt.

Så har du jo de som våger å skrive til meg om hvor dårlig jeg er som menneske og det da de som kommer med ord som er så vel kjent for meg og som jeg har fått høre fra jeg var barn. Som da brukes mot meg og da vet du hvem det er som styrers deres liv. Det er mennesker som jeg vil holde på en viss avstand. Det er også mennesker som du har gjort saker for, fordi du har følt det som plikt. Har endelig kommet dit at jeg gjør ikke det for plikt heller fra nå, de er ikke verd mine gaver eller andre ting som jeg måtte kunne gi til dem. En ting vet jeg og det er at når de rette menneskene er til stede så er det ikke verdi i det heller. Og det vil jattes med om hvem og hva jeg er.

Så er det noen som nå vil: satan ho er syk i haue 

Nå flire jeg litt her jeg sitter, det var dagens tanker. 

Så noen ord til ettertanke.

Det mål du måle andre med blir du igjen målt med, det vise hele tiden, her er mange ting som jeg har kunnet nevn, men lar det være denne gangen.

Kan ikke tenke sende noe annet enn kjælighet til de som har det vondt og må bruke munn og handling for å få meg nok lagt under skoene. Jeg kjenner deres sorg, og de svarte tankene dere går med. Det er et mørkt og vanskelig liv som ikke kan være godt å leve.

Så kjære mennesker vi har en viss tid her på jorden før vi legges 6 fot under torva, så tenke på dine ord og handlinger.

Og lev i fred med de du har kjær

 

 

                                               

 

Min skuff nr 4

Skuff nr 4 

Skuff nr 3 er jeg ikke klar for å skrive om enda. den må jeg bearbeides og jobbes litt mer med, det er tøft å skrive om det som er virkelig vondt.

Frihets berøvelse hva er det? 

Det er når du som menneske ikke får leve et fritt og selvstendig liv. Det at andre mennesker skal bestemme hva du skal gjøre og fysisk stopper deg fra å gjøre egne handlinger. Dette er en forutsetning for at du ikke er til skade for deg selv eller andre, det at du stopper et menneske som skal skade andre eller andres eiendom da bør det stoppes, men ikke som meg som skulle reise på besøk.

Det er når du tar fra ett menneske dens frihet i det sosiale samspill og kontrollerer det med straff og trusler og til dels holder igjen egne penger så du ikke kan handle fritt som menneske.

Denne hendelsen som jeg her beskriver må ha skjedd med meg når jeg var 18-19 år. Jeg gikk på kokk skolen i Tromsø og var på Skjervøy. Husker ikke helt i hvilken forbindelse jeg var der, men det var sjelden jeg var der fordi jeg ikke kunne få bestemme selv om når jeg skulle dra, og det var ikke greit at jeg gikk på besøk til andre uten at det bel omtalt i negative ord valg.

Jeg hadde en kjærest da som jeg skulle reise til. Jeg hadde gitt beskjed om at jeg skulle dra med ei ferge, husker ikke helt hvilken klokke slett. Da jeg hadde pakket ferdig var jeg veldig nervøs for jeg viste ikke hva som kom til å skje, men var helt klar over at noe ville skje. I dag vet jeg ikke helt hva det var som sa det til meg. Om det var en vanlig hendelse når jeg skulle noen steder at jeg ble stoppet eller gjort forsøk på å bli stoppet det er noe som jeg ikke vet.

Det var helt klart at jeg ikke fikk lov å dra den gang, hvorfor vet jeg ikke. Det vanlige var at jeg ikke fikk dra noen steder. 

Jeg gikk og var på tur ned over bakkene da jeg ble fysisk stoppet, be kjørt på av vedkommende som kom etter meg med spark. Det ble et baske tak og vedkommende tok fra meg bagen min så jeg måtte gå etter den. Da hadde jeg lite å gjøre annet enn å snu. Forsøkte flere gang og kom meg videre, men det ble umulig og skyssen min gikk før jeg rakk den. 

Så denne gang kom jeg meg ikke dit jeg skulle. 

Fikk hjelp og ble hentet på Skjervøy så det ble en helge tur på meg enda.

Det å kontrollere et menneske er like mye en frihets berøvelse. Der du skal kontrollere et menneske med å styre livet til vedkommende som å bryte alle relasjoner som du prøver å bygge.

Kan også huske at jeg fikk ikke lov å dra på helge turer og når jeg gjorde det så var det ingen som viste det før fergen var gått. Hadde aldri penger til billetter fordi jeg måtte kjøpe kaffen selv som jeg og mine venner drakk. Så det som jeg tjente på å sitte barnevakt gikk til det.

Kom meg alltid med fergen siden jeg sjekket hvem som var på jobb og det samme gjaldt bussen. Det var kjente som hjalp meg hele tiden, disse menneskene vil jeg sende en takk til. Det var en periode på 2-3 år som jeg dro så ofte som mulig, og det var en flukt fra det som er i skuffe 3.

Som også er en annen historie.

 

                                                                 

Ta vare på hverandre 

Respekt

Respekt

Hva er så respekt ?

Og hvordan viser man respekt over for andre mennesker?

Respekt er et vanskelig ord å definere til en annen som ikke forstår det. Vi har noen slike ord i språket vårt som er vanskelig å definere. Det er spesielt ord som omhandler følelser eller handlings måter vi har. Selve ordet kommer fra latin og er respectare, som da er direkte oversatt til " å se på ny" eller " se om igjen".

Jeg skal prøve å definere hva jeg legger i ordet respekt.

For meg så er det en form for en holdning vi har over for andre, som en av våre filosofer kaller det for dyd. Så da er vi på vår oppførsel og hva vi har lært i oppdragelsen som barn og unge ? Hva pratet de foresatte om og hvordan ble du tilsnakket. Våre holdninger og oppførsel kommer fra vår lærdom under oppveksten, noen av oss har sett og lært det er ikke riktig alt som kommer fra våre foresatte.

Det er altså å se på de andre menneskene med aktelse og toleranse samt ydmykhet, og på den samme måte som vi selv vil bli møtte på. Så vi skal se på menneskene rundt oss som vår likemenn kanskje endog litt høyere enn oss selv. Så å vise respekt skal vi ikke heve oss selv høyst, men faktisk vise at vi er på like fot og det andre menneske kan være litt bedre enn oss selv. Det er vel også sånn vi har ønsker om å bli møtt. 

Å vise respekt er ikke å godta alt det andre gjør og sier, men og forstå at andre tenker og reflektere på en annen måte enn deg og har andre meninger enn deg. Vi har alle ulik bagasje i ryggsekken som vi bærer med oss, og blir såret på forskjellige måter. Dette er med på å gjøre oss individer forskjellig og dermed forstå og handle på ulike måter. Så vel våre meninger kommer fra det som vi har følt og erfart igjennom livet. Om vi har den forståelsen og refleksjon over mennesker som vi møter så ville verden vært et paradis.

Da er vi også kommet dit at vi skal vise respekt for et annet menneske og det gjør vi ikke ved og snakke nedsettende om andre. Når vi snakker om andre i  negative ordelag så viser vi ikke respekt. Om vi har noe negativt å si til et annet menneske så skal vi si det direkte til vedkommende og ikke gå bak ryggen på det for å si hva du har på hjerte. Om vi ikke kan si det direkte så skal vi klokelig holde kjeft. 

Ett menneske som blir møtt med hån, latter og respektløshet formes av dette og blir ikke det menneske det har ønske om å være. Du blir ofte taus og sier lite om deg selv. Det mennesket vil også holde seg for seg selv fordi det er tryggest der og i sitt eget selskap. 

De som tross alt klare å leve et så kalt normalt liv vil bygge en mur rundt seg og være overfladisk, samt sky det som heter konflikter og har vanskelig for å forsvare seg selv. Dette fordi mennesker er blitt møtt med hån og latter. Disse menneskene kan også bli møtt med misforståelse og vil være ett lett bytte for spott og spe i lokalsamfunnet. Og bli dem skyte skiven som alle kan snakke nedsettende om. 

 

 

 

 

Ny bok

I forbindelsen med at jeg var på Hammerfest sykehus i går så tok jeg med meg ei bok. Hadde ei strikking og ei bok i vesken, boken er det ca 1 mnd siden jeg kjøpte, men ikke blitt å startet å lese. Den har liksom måttet ligge å modnes før jeg startet. 

Så i går for å ha tidsfordriv begynte jeg å lese og den var fantastisk, så meg selv som hoved person i den.

Det er Vigdis Hjort si bok Arv og miljø.

Hun setter ord på det som jeg ikke har klart nemlig at dere som har behandlet meg urettferdig må kunne innse og gi tilbake melding på det.

Og til dere alle andre ikke bare blås det bort jeg er faktisk skadet av det miljøet som jeg har levd i og ikke kunne gjøre noe med det før jeg var stor nok.

Hun skriver også om det å være ett menneske med følelser og alt den kaoset som du har inni deg i perioder.

Det er spesielt når det blir en motgang i livet at jeg har kjent på kaoset som raser inni meg. Det er noe fra jeg var liten og har fulgt meg  langt i det voksne liv at jeg ikke duger til noe og ikke kan noe. Det skriver seg helt fra barndommen at jeg ikke har fått noe positiv feedback fra de som er nr meg. De som hadde noe å si var stort sett negativt og ikke det positive som du håpet på. Prøvde jeg å ha kontakt med andre mennesker så var det alltid alt det som var feil på meg og hvor trollet jeg er/var. 

Tenker på hvor viktig dit nærmiljø er, som at det er noen der som ser, og hvor skadelig det kan være og ikke bli sett og forstått. Det som kanskje er viktigst av alt er at det finnes minst 2 sider av hver sak. Så tenk dere om neste gang dere tar mitt navn i deres munn og skal fortelle noe at det er sannhet og ikke noe dere har hørt og kanskje sett.

Jeg har lest boken ferdig og jeg vil bare anbefale alle å lese den.

 

 

 



 

 

 

 

 

Løvetann barn

 

Ei løvetann kommer opp overalt og finner grobunn og næring der ingen andre vekster ser det som mulig å komme opp. 

Den kommer selv igjennom asfalt. Du ser den lyser opp om våren når det enda er grått og vått ute, så stikker den sine sol gule kornblad frem. Sånn er det også med noen mennesker de kommer seg frem selv om oddsen ikke har vært så bra.

Det finnes mange forskjellige definisjoner på hva et "løvetanns" barn er, jeg velger å bruke den definisjonen som jeg lærte på barnevernstudiet. Og det er et barn som vokser og utvikler seg til en velfungerende voksen på tross av sine vanskelig oppvekst vilkår.

De andre definisjonene er i samme mening men ordlagt på en annen måte. Definisjon av oppvekst vilkår er også forskjellige, men der er noen grunnleggende prinsipp som må være tilstede.

Så det store spørsmålet er jo da: om jeg er et "løvetanns barn" som da fortiden har innhentet på fysiologiske og psykologiske måter. 

Et løvetanns barn har kjente på kroppen fysisk og psykisk avstraffelser, jeg har opplevd trusler og fysisk avstraffelser. Ikke blitt sett og fått bygge gode relasjoner med dem som jeg ansåg som viktig for meg. Og oppveksten der hvor fantes ei trygg havn når jeg trengte det mest. Dette er kommet frem etter at jeg har klart å få sett hva son finnes i noen av skuffene mine. Men med en veldig god hjelp fra de som har behandlet meg. Det vil jeg skive om en annen dag, det må bare bearbeides først.

 For at et Løvetanns barn skal bli velfungerende er det en del kriterier som må være tilstede og det er ett såkalt signifikante andre, er sosial velfungerende og ikke faller i uheldige miljøer. 

Den eller de signifikante andre kan være naboer, venner og andre slektninger. Det er også litt viktig at barnet har gode og sunne interesser som de kan utvikle seg på. Dette er for å få en sosial bakgrunn og forstå samfunnets spille regler som ikke er rigide. 

For at et barn skal være løvetanns barn så er de ofte i fra hjem som har en form for omsorgssvikt, eller annen form for belastning i hjemmet. Det kan være at man ikke får den oppmerksomheten som et barn treng. Det sågar er at man har en avvisende holdning og barnet ikke skjønner hva som skjer og heller bare får høre at du ikke duger til noe. De barn som da klarer seg på tross av sine basale mangler i hjemmet har en normal til høy inteligens og den er med på å styrke et barns resiliens som  da er med på å beskytte barnet og har en stor beskyttende faktor. De beskyttende faktorene må være flere enn risikofaktorene for at barnet skal utvikle seg og få en tilnærmet god voksen stabilitet. Et løvetannsbarn er et barn som klarer seg i et belastet miljø. De bør kanskje egentlig kalles for løvetannseng barn, for de kommer seg ikke frem alene men har signifikante andre som er med på å styrke deres utvikling og resiliens. Som da er tilhørende i engen

Til sist så vil jeg får si at disse barna har regel en egen evne til å klare seg selv og omgivelsen ser ikke på barnet som om det skulle være noe som skjuler seg i deres oppvekst vilkår, fordi de er veldig flink på å skjule det og de stikker seg ikke frem og står først i køen med å fortelle hva de kan og ikke kan.

Disse barna kan i voksen alder sjelden eller aldri spørre om hjelp og vil klare seg selv. Det er fordi de kan bli tynget av sin dårlige erfaring med å få positiv feedback på sitt arbeid, sågar kanskje blitt flirt av og fått skjenn fordi de har gjort noe for å glede andre. 

 

 

 

 

 
 
 
  musicnodes
Hans Inge Fagervik: La mæ gi dæ ei hand


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I går

Det var en herlig dag i går. det samme idag. Så herlig å bare være til og se alt som skjer rundt deg.

Smil til verden og den smiler tilbake.

I går var dagen med stor D, fikk ryddet klesskapet mitt og det er noe som jeg har tenkt på siden i høst. Jeg har liksom ikke hatt ork til å gjøre det, men hele tiden blitt utsatt. Så igår skulle jeg vaske og skifte på sengen min, men først tok jeg skapet. Det ble 7 poser med klær som bare gikk rett i fretex konteineren herlig.

Kroppen protesterte etter hvert så da var det å finne strikketøyet. Og plutselig så var det ryddet der også, klapp på skulderen til meg. Skal strikke noe dukke klær og hun som skal ha det har godkjent fargen, så da var det bare å sette igang. Måtte jo snakke litt med dem som er det viktigste i livet mitt og gi en klem og suss å kinnet til. Jeg har snart 6 sånne, hvilken lykke og rikdom 

.

Så var dagens middag som besto av stekt laks i fløtesurret saus med litt av vært i. Når det skulle inntas ringte ei venninne og vi pratet som vanlig om løst og fast. Skal jeg nå kalle det for venninne eller ei liksom søster det hadde vært mye triveligere, har noen sånne liksom søstre. Herlig å ha en liksom familie fordi jeg har ikke noe ordentlig familie å skryte av. Det som er mine familie er  3 barn med deres samboere. Så da er det greit å kunne skape noen liksom familier.

Jeg har ryddet i skap, og fordi som har lest om mine skuffer så ryddes det der også, og noen av de skuffene er blitt til farger, kanskje ikke de vakreste farger. Dog farger og opplevelser. De er jeg ikke klar til å skrive om det er litt sårt og jeg klare ikke distansere meg godt nok til å skrive om dem. En dag så vil det komme.

Dagen min i går er ikkeover langt der i fra. Kjøpte noen babyleker så måtte ut å hente dem, og hva er ikke mer naturlig for meg enn å stoppe hos ei annen venninne og gi hun en klem fordi hun sårt trengte det. Så var det litt kaffe og prat før nesen pekte hjem, og hjertet boblet av glede og fornøyelse. Hva har ikke livet gitt, det å kjenne på den gleden som det er å kunne hjelpe et annet menneske bare med en klem og  et øre det kostet meg ingen ting annet enn litt tid. Så var det hjem og bare nyte stillheten og den herlige praten med mine husverter. 

Det ble en sein natt eller kveld og enkelt å sovne var det heller ikke, men det gjorde ikke så mye. Tenkte på alle dem som jeg hadde skravlet med og flirt med i dag. Måtte smile for meg selv og kom på hva venninnen min hadde sagt i telefon. Man sovne nå engang.

Jeg gjorde det.

Nå kjennes det ut som kroppen også er våken og jeg kan starte dagen. Skal hive ut sengklærne og madrassene så de får fryse litt, her er det kaldt i dag 18 kalde blå, men friskt og herlig.

 

Da var det bare å starte. Legger med Henning Kvitnes sin sang om å drømme våre liv. 

                                                                                               

                                                                                 

    musicnodes
Henning Kvitnes: Drømme Våre Liv


 

 

Bare må

Blir litt sjokket og paff, men også overveldet på hvor spennende mitt liv er for noen.

Det er lenge siden jeg har åpnet bloggen min, og for hvergang jeg skriver er det noen som leser den straks.

Om dere tror dere er anonyme så er dere ikke det. Det er ikke mye spennende som dere kan ta meg for i dag. 

Det som er rart er at jo flere som åpner den og leser eller bare ser, så skjer det også noe med livet til min blogg.

Så kjære dere som skulle ett meg en annen plass, les denne ofte og flere gang for dagen det telles. 

 

                                                                                      musicnodes
Trygve Hoff: Snart Gryr En Dag


 


 

2016 siste dag

Tenke seg, det er kun timer igjen av året 2016. 

For vært år som kommer så håper jeg på ei god helse og mulighet til å kunne gå i full jobb og kjenne meg til nytte.

For 2017 er det håpet slukket for gått, eller iallefall for noen år. Jeg må jobbe med meg selv og godta at livet har ikke vært helt snilt med meg.

Jeg kjenner meg glad og lykkelig, våkner om morgen og går av seng noe kroket og stiv er nå så, men jeg lever hjerte slår.

Kan gå ut å smile til verden og kjenne gleden boble i meg. Det er utrolig og kjenne denne følelsen og bare glemme all sykdom og smerte for en stund.

Når jeg er alene kan jeg la tårene renne og kjefte og smelle mot mine sykdommer, for så å bli ferdig med det.

Har så mange gleder og lykkelige øyeblikk som jeg lever på og med.

Tenke seg av meg som bare er meg er det blitt mange nye mennesker og håper dem kan kjenne samme glede og lykke som meg. Og bare godta at det er livet som er nå og ikke i morgen. Vi må lære oss å ta vare på de små øyeblikk som hverdagen gir oss, fordi det gjør den.

Vi må alle våge å møte den nye året med et åpent sinn og glede, kanskje ett lite smil på lur til den fremmende vi møter på vår vei.

 

 

 


 

                                                    

 

 

 

Må historien gjenta seg

                                                                      

Vi er selv ansvarlig for at historien ikke skal gjenta seg. Det er vi som i dag har evner og reflektere over våre egne handlinger og bestemme oss for at det ikke skal gjenta seg. Jeg har prøvd å leve som jeg føler, men forstår at det ikke er bra nok for andre som da gjerne skal ha kontroll over meg og mine. Det er da det kommer mye surt oppgulp og baksnakkelser for å kunne mele sin egen kake og bli sett på som en er taper og offer. Og dermed må synes synd på så man får trøst, og den som da har igjennom skuet dette må unngjelde som syndebukk. Er det så at jeg skal være denne syndebukken som ikke bryr meg, ja så er jeg dem med rakrygg. Det er en forvissning jeg alltid har og det er at sannheten vil en dag slå deg i bakhodet om du vil det eller ei.

Jeg leste om ei dame som er i min slekt om hvor tøft hun hadde det i oppveksten sin, det var hun som måtte ta seg av sine småsøsken og hus og hjem. Hun ble bedt inn av naboer fordi hun satt på trappen og frøs. Da begynner jeg å lure på hvor mange flere er det i denne slekten som har måtte føle seg mindre verd fordi andre skal føle seg beder. Og når dette da er de som står deg nærmest og skal beskytte deg er de som er verst.

Det er vondt både å føle og vite at det har vært ett igjen takende problem.

Da jeg fikk barn bestemte jeg meg for at de skulle ikke ha det som jeg har hatt i min oppvekst. Derfor får de velge og stå for sine valg. De venner som de velger får de ha, og det skal ikke være noen sure miner eller gransking etter feil og mangler hos de eller deres nære familie. 

De vet om de spør så får de hjelp og jeg støtter og veileder dem i deres liv. Vil de ikke ha meg der så er det også deres valg, dem kan ikke komme unna med at mine unger er dem nå om dem vil eller ei. Har dem gjort noe så har de alltid fått skryt om hvor flink dem er, jeg vil alltid villet være deres trygge havn hvor de kan komme med sorg og gleder.

Som menneske må du kunne våge å gå på  utsiden og se inn i dit liv for å se hva du kan gjøre på en annen måte og da forsikre deg om at historien ikke skal gjenta seg. 

Det er da man må begynne å tenke og reflektere over det som er der. Kan jeg gjøre noe annet for at man skal kunne leve i fred og fordragelighet med de som man vil ha i livet sitt. Om det dukker opp spørsmål om enkelte ting som kan være vanskelig å svare på så må man kunne være ærlig og svare på det ut fra dit eget stå sted og forståelse.

Det er et ordtak som sier at man skal feie for egen dør før man feier for andres. Det er i den nære relasjon jeg har opplevd mest snakk om andre mennesker og var du ikke med på det så ble du flirt av. Og snakket du noe positivt så kom det alltid et surt oppgulp om det menneske.

 

 

Jeg tilgir

Ja jeg tilgir de som har såret meg. De menneskene har gitt meg en innsikt som får mennesker har mulighet til å få, det du har kjent på kroppen kan gi deg en innsikt til å forstå og skjønne andre mennesker som virkelig sliter.

Jeg synes faktisk synd på de stakkars menneskene som har måtte knekke meg langt under sko sålene deres og fornedret og trådd på meg. De menneskene er det faktisk synd i. De som ikke kan se på andre mennesker og tenke at alle er like mye verd og har en plass her på jorda på lik linje som de som mener de er så mye bedre.

Jeg tilgir, men jeg akseptere ikke og vil heller ikke ha noe med dem å gjøre. Og ikke skal dem få mulighet til å bruke meg engang til. Jeg kjenner meg fri og full av glede og lykke. Min helse er ikke noe å rope hurra for, men jeg har akseptert det også og bestemt meg for å leve med den og skape lykke og glede rundt meg, da til de som vil føle det med meg.

Jeg går heller ikke ut å kjøper noen alle får faktisk ønske å ha meg der og ikke omvendt. Det er fordi vi er alle fri mennesker til å velge selv og kunne stå for det. Det er vondt å se og høre på de menneskene som å ha "godkjenning av andre for å kunne ta egne valg. De mennesken som kommer med negativ omtale og slarv om andre mennesker er mennesker som er veldig svak. Det er også noen  mennesker som kan snørre deg inn i ett nett som du vil ha vanskelig for å komme deg utav. Når du da innser hva som er i ferd med å skje er det oftest forseint til å klare å komme deg ut fra det nettet fordi du har ingen andre å gå til og få støtte og hjelp. For du har vært med på å trø ett annet menneske i driten for å fremheve din omgags krets og gjerne deg selv og det er da på andre menneskers bekostning.

På lørdag sto jeg og kjevlet gammeldags lefser (tynnlefser) og kom da jeg første gang jeg laget lefser. Jeg var da 13 år og hadde prøvd å gjøre det skolen i matlaging timene. Dro fort fra skolen og sjekket om alle ingrediensen var der, å det var dem. Stolt som en hane jeg klart å gjøre det og fikk dem godkjent av en. Som også kysset meg på kinnet og sa jeg var flink. Han skulle hjelpe meg å rydde fort før andre kom hjem. Da braket det løs, fikk kjeft om hvor dyrt og at jeg ikke kunne bake lefser og at det såg ikke ut.

Ja ja jeg hadde prøvd å glede noen, men det ble ikke godkjent, var det da jeg bare lot alt være og ikke orket å gjøre noe ekstra.

 

 



 

Hvor er alle

 

Hvor er alle som jeg har en formening om at jeg kjenner,men som i dag ikke engang kan verdige meg ett blikk ?

Hva er det som har skjedd bak min rygg for å bringe meg bort fra alle.

Dette var noe jeg begynte å reflekter over da ei søster til ei som gikk på skolen i lag med meg i 9 år kom og beskyldt meg for å være feig og ikke våge å ringe selv å si at jeg ikke ville ha noe med hennes store søster å gjøre.

Jeg kan ikke tro at jeg har gjort det, fordi jeg var en søkende person og sosial ungdom. Jeg kan ikke huske om jeg hadde noen ordentlige venner før jeg flyttet og begynte på skole i Tromsø og der traff jeg verdens beste venninne og som jeg i dag også har som venninne. det er det lengste forholdet jeg noen gang har hatt og det gjelder alle.

Jeg hadde en signifikant familie som jeg var hverdag på besøk hos, det var alltid trivelig å komme dit og kunne få prate og flire. Det var et hjem med mye latter, glede og kjærlighet. Kjente at jeg var alltid velkommen dit og det var et sted som var godt å gå til.

Hvor er alle blitt av, har jeg virkelig vært så dårlig menneske at alle bare avskyr meg.

Det er mange brutte relasjoner som jeg ikke har noe forståelse for, hvem er det som ikke vil at jeg skal ha kontakt med andre mennesker. Det er så mange spørsmål som jeg ikke har svar på.



Er det noen bak denne horisonten som kan gi meg svar. Det må være et menneske som våger å stå opp og se tilbake og se om det er noe som kanskje ble litt feil.

Når man får mange relasjoner som blir brutt uten at det er sagt hade bra, så blir det noe som vil følge deg resten av livet og det kan bli så vanskelig at du ikke sier hade bra når du skal gå. Det kan også bli sånn at mennesker kan få problem med relasjoner i voksen alder, man våger ikke å gi av seg selv for man er redd for å bli såret. Det å kunne stole på et annet menneske så mye at man kan våge å fortelle sine hemmeligheter uten at dem skal bli brukt mot deg. Det er et problem som alltid vil være der og du blir en innesluttet person som lar være og åpne deg, men bære alle sorgen og gledene for deg selv. Når det er samlet nok stormer og såre opplevelser så kan du blokkere eller det kan gå så langt at du ender dit eget liv. Heldigvis så er det mange som våger å søke etter hjelp før det går så langt. Jeg har bedt om hjelp og fått, men det måtte mye styrke til før det kom så langt. Så idag kan jeg si at jeg er et menneske med et stort hjerte og glad i alle mennesker som jeg møter på min vei, og ønsker alle skal få det godt, selv de som sårer meg i dag kan jeg se på og smile til. Det koster så lite å gi av seg selv. Det er noe som heter elsk din fiende. Ja det er sant bli venn med fienden. 

 

Ha en fin og kjærlighets full dag <3

 

Hva skjer ?

Jeg vet at det er et skittent spill bak min rygg som skjer. Og de det gjelder lese denne bloggen fordi dem skal ha kontroll på hva jeg skriver.

Tenk at det er mulig å være så skitten, når det til og med blir brukt barn for å formidle til meg at jeg er savnet. Hvorfor er jeg det? når det bare er for å vise frem og fortelle hvor vellykket livet er for dette menneske. Det er veldig viktig at bygda vet og ser, men det som faktisk skjer innad i familien det er det ingen som snakker om. Når man må gå til det skrittet og bruke de som jeg har kontakt med for å få opplysninger da begynner jeg å trekke meg fra dere. Det er også noe som jeg har lært for det er ikke et ukjent fenomen at jeg bare stilltiende trekker meg bort for å se hva som hender og reflektere over situasjon, det er noe som jeg har måttet lære meg. For dette skitne spillet er ikke av ny dato. Dette har vært siden jeg var ung. Så er det de som man har hjulpet med mangt. 

Mennesker som manipulere andre for å oppnå suksess er neste som en sykdom. 

Så enkle ting som unnskyld og jeg er glad i deg finnes ikke i disse menneskenes  vokabulær. 

Så er det ikke lov å vise at det faktisk finnes følelser. Jeg vet hva som synes utpå meg, ja jeg ser ut som alt er under kontroll og ikke noe anfekter meg, men det gjør det faktisk.

Jeg har daglig blitt såret av dem som skal være mine nærmeste støttespiller, som skal være den trygge havnen som du skal kunne falle til og finne ro og trøst i. Der er det bare kalde rygger og skuldre og den hån latteren som gjomer bak meg. En dag så skal jeg klare å reise meg opp og fortelle hvem jeg er. 

Har ei tidligere venninne som ligger kreft syk, som jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har vært på besøk hos. Min angst og redsel er for stor til at jeg våger å dra dit på besøk, siden hun bor like ved. Om du leser dette så skal du vite jeg tenker på deg daglig.

Så tilbake til det råtne spillet som er der, som jeg ikke kan stoppe annet enn å bevise det motsatte. Og den jobben har jeg startet på nå. Så det er veldig godt å vite at dem det gjelder kan lese og kjenne seg igjen i dette. 

Blir litt sånn seirende med bismak og kan se at makten ligger ikke der dem trur at den er, for meg får dem ikke mer. Jeg er et bleket mine og kun eies ett dårlig rykte.

Jeg vet at noe har jeg bevist og det er at jeg er ettertraktet hos noen,  kanskje det er det som skremmer dem mest.

 

Tause Birgitte

 



 

Det er det veldig ofte mennesker kan finne på å kalle meg for "tause birgitte", hvorfor?

Det er ofte mennesker som jeg har møtte på ulike rehabiliterings opphold. Det er fordi jeg ofte er taus og har ikke noe å fortelle om mitt liv fordi det er ingen ting å fortelle derfra.

Jeg skulle ikke være synlig annet enn når det var viktig og det var noen som kunne fortelle hvor flink jeg er, og dra nytte av det. Det var helst da jeg ble invitert i det gode selskap, men nå kommer jeg ikke mer. Det ville bringe ett pluss i margen for noen. Når jeg har avsluttet en skole eller en annen bragd da har det vært på tide å hente meg frem, ja jeg har kommet, men ikke flere ganger.

På rehabilitering samles man jo ofte på kveldene og til frokost som man utveksler erfaringer og opplevelser. Det er ofte da at det kan at jeg har fått navnet tause birgitte. Det er ofte da at det kommer fra andre :"nå tause birgitte hva har du å fortelle? Mitt svar er oftest da: det er veldig lite interessant å fortelle om meg.

Det var engang en som  sa at det er ikke noen mennesker som kan leve et langt liv og ikke ha noe å fortelle om seg selv. Jamen jeg husker ikke noe spesielt, da var det noen som begynte å prate om dette og da begynte vel jeg å forstå at det ligger noe skjult der.

Jeg var den jenta som satt lengst bak i ett hjørne i klasse rommet og tisset på meg fordi jeg ikke våget å snakke i timene på skolen, kunne jo risikere at jeg både ble sett og hørt og den sjansen tok jeg ikke. Så når jeg ikke kunne holde meg igjennom en hel dag på skolen så komme det tiss, tror det skjedde en del ganger.  Hvorfor skulle jeg være taus?

Kjenner på den redselen og fortvilelsen av at det skulle lukte av meg, og var det virkelig ingen som gjorde det. Den gang hadde jeg skole klær og hjemme klær, skole klærne gikk jeg i hele uken på skolen.  Og skjedde dette på mandag ja så måtte det jo lukte av meg hele uken til ende. Eller var det sånn at jeg klarte å skjule det, kanskje brukte jeg deodorant,det er noe merkelig som dukker opp, men jeg vet ikke helt hva det er.

Det er ett klart minne som dukker opp og det var en dag jeg tisset på meg  så mye at det kom på gulvet rundt stolen min i klasse rommet. Det jeg husker fra det er at det var noen i klassen som sa se der ho tisser en dam på gulvet, men jeg husker ikke noe mer og heller ikke det som skjedde rundt det hele. Jeg vet at det var noen andre jenter i klassen min som holdt jakken sin rundt meg når vi gikk hjem, men det er også et helt borte om hvem det var. 

Har heller ikke noe minner om hva som skjedde når jeg kom hjem, dette var i 1. eller 2. klasse så jeg var 7 eller 8 år. Det som jeg kan erindre er at jeg måtte ha på meg lappet bukse dagen etterpå. 

Det som er det rare er at problemet var liksom ikke hvorfor jeg gjorde dette, men at det skulle lukte av meg. Det er et spørsmål jeg vil gi til mine leser å kanskje ha en litt lett forklaring på.

Fordi jeg forstår det ikke. Var det redsel for at det skulle bli oppdaget når jeg kom frem eller var det noen annet.

Feedback



 

Jeg har aldri kunnet motta en positiv tilbake melding på meg selv før nå når jeg nærmer meg 50. Har ikke kunnet takke, men alltid kommet med nedverdigende  tilsvar om meg selv. Hvorfor?

Er det fordi jeg ikke har opplevd god feedback eller er det mangel på de positive tilbake meldinger. Og ikke forstått å takke.  Har alltid prøvd å være flink nok så jeg skulle bli sett og kunne får en positiv feedback. Det virker ikke som det.

For at en blomst skal vokse og trives så trenger den stell og pleie, for at vi mennesker skal vokse og kunne bli mennesker så trenger vi kjærlighet, omtanke og tilbake melding på godt og vondt. Før vi er blitt voksne så trenger vi å bli tatt vare på. Vi må bli verdsatt for det menneske vi er og gitt omsorg, alle trenger en god omsorg og ikke avvisning.

Som ny utdannet barneverns pedagog så har jeg lært at dette kalles vannskjøtsel. Det er ikke snakk om det som har med mat og klær og gjøre men med omsorgen du gir til dine barn. Når du som barn bare får dårlige tilbake meldinger og ikke blir tatt vare på så blir man syk. Det som ikke ditt hode husker, det husker kroppen og når kroppen er fylt med dårlige opplevelser så blir den syk. Det hører man jo ofte at det er en sykdom pga psykiske belastninger.

 Det er noe som jeg ofte hører nå, og da tenker jeg på hvor mye skal det være der gjemt. Hvorfor er det ingen som har sett meg med andre øyne og hørt at jeg har ropt om hjelp. Det vet jeg at jeg har gjort, på en barnslig måte. Det er sånt jeg vet i dag og ikke har hatt kunnskap for å forstå og skjønne før.

Når jeg i dag møter på enkelte mennesker så føler jeg hvem som synes jeg er et dårlig menneske og det er de som kan komme med vonde bemerkninger.

For at et menneske skal lære seg å gi så må det menneske også få, det er ikke mulig å bare gi og ikke få noe tilbake. Det er årsaken til at jeg ikke har vært flink til å skryte av mine venner i voksen alder. Mine barn har alltid fått en positiv tilbake melding for det de har gjort. Jeg har kjent på et instinkt at jeg har måtte gi og sett gleden med å gi det.

Det med valg er også noe som ligger veldig fjernt for meg,kanskje jeg har vært for snill og skjemt bort mine unger litt  ja ja det får jeg leve med. Det er også en årsak som ligger tilbake i min barndom. Å kunne gjøre et valg og stå for det er et ukjent tema for meg. Har ikke hatt valg, men blitt bedt og måtte gjøre sånn eller så ble det taushet og straff. Den psykiske straffen er tøff å få for et barn. Det at det ikke snakkes til deg på flere dager og du får bare en kald skulder. 

Da jeg var ca 45 år ba jeg om å få en positiv tilbake melding, men den gang var det huff at du orker og hvor dyrt det blir. Ja ja det var nå jeg selv som måtte betale for garnet og ingen andre og arbeidet var mitt eget. Som jeg da også var stolt over, jakken ble utrolig flott og den er nå utslitt.

Den største skaden og den som er vanskeligst å oppdage er det psykiske vanskjøtselen som skjer innenfor hjemmets vegger. Og når du ikke kan føle deg trygge der hvor kan du da få trygghet og kjærlighet, jo der du blir sett og hørt og gitt omsorg til.

 

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
hits